Bilde av tre kors

Fastetiden 2025

Hva om vi har gått glipp av en av Jesu mest sentrale praksiser?

Å faste innebærer å avstå fra mat i en bestemt periode for å vekke kroppen og sjelen til vår dype sult og behov for Gud. Det er en av de mest kraftfulle - og forsømte - av alle Jesu praksiser. Så; hvis du ikke har testet ut en bibelsk faste enda, så har du mye spennende i vente.

I dag er det kanskje ikke så mange vestlige etterfølgere av Jesus som faster. Men gjennom kirkens historie ble 'å faste' sett på som like sentralt del av den kristne troen som å lese Bibelen, be eller å samles til gudstjeneste. Faste handler om at ting igjen skal få sin rette plass. Fasten er alltid frivillig, og samtidig plasserer Jesus det som en naturlig del av det kristne livet når han sier:

"Når dere faster..." (Matt 6,16) — Jesus

Å innse sin svakhet
I Kristianiakirken har vi børstet støvet av denne glemte og undervurdert trospraksisen. Vårt ønsker er at faste igjen skal bli en naturlig del av våre kristne liv.

Når man ikke spiser mat, kjenner man seg svakere. Og nettopp her ligger en av nøklene til det å faste – vi innser vår menneskelige svakhet og vårt behov for Gud. Og mens vi opplever svakhet i det fysiske, blir vi styrket i våre åndelige livet.

Faste går hånd i hånd med bønn, og de to er nesten uadskillelige i Bibelen. Der man vanligvis ville brukt tid på måltid, har man nå tid til å be. Og hver gang du kjenner sultfølelsen, husker du på hvorfor du fastet, og legger det fram for Gud i bønn. Det kan resultere i et mer fokusert og frodig bønneliv.

"Det hyppigste bønneemnet mitt er mer av Gud i livet mitt."

Så hva kan man faste og be over?
Som oftest når man faster, har man én eller flere bønneemner man ber spesielt for. For mange har det hyppigste bønneemnet blitt "mer av Gud i livet mitt". Når man kjenner den fysiske sulten, kan man be Gud om å gjøre det om til en sult etter mer av Jesus.

I boken "Hellig År" skriver Peter Halldorf:

"Fasten er ikke til for å gjøre livet hardere og vanskeligere. Hensikten er ikke å plage seg selv med å avstå fra ting, men å utfordre de onde kreftene som stadig trenger seg inn i hjertene våre. Fastetiden gis oss for at hjertet skal bli mykere og varmere, ved at vi trekkes inn i en atmosfære som smelter det frosne og vekker det som sover, til live. Poenget med fasten er altså ikke at den oppøver evnen til å gi avkall, men at den gir oss tilbake evnen til å undres." — Peter Halldorf

Panne med askekors

Askeonsdag | 05.mars kl 19

I år inviterer Kristianiakirken og Storsalen menighet til tverrkikrleig start på fastetiden i Kulturkirken Jakob. Askeonsdag innleder den førti lange dager fasten før påsken, og er dagen hvor vi begynner fastetiden og vandringen fram mot påske.

Under askeonsdagens gudstjeneste får vi tegnet askekorset på pannen. Det er tegnet vi mottar på kroppen, som peker på det faktum at hele mennesket er preget av synden, og hele mennesket er omfattet av nåden. Asken taler sitt tydelige språk: Den er livet som sloknet, ilden som døde ut, kjærligheten som kjølnet. Asken som tegnes på kroppen vår, minner om det apostelen skriver med sin penn:

«Syndens lønn er døden.»

Som symbol på bot og omvendelse lar asken meg forstå at jeg må forandre måten jeg lever på. Asken minner oss om at da menneskene valgte å løsrive seg fra Gud, ble de fordrevet fra paradiset og tvunget til å vende tilbake til støvet. Så mye av der vi legger vårt vårt håp, trygget og tilfredsstillelse tåler ikke «ildens prøve» - det mister sin glans og blir til aske. Men i etterfølgelsen av Jesus er det nye livet. Han har vunnet en endelig seier over synden og døden. På askeonsdag får vi høre Jesu egne ord i Markus 1,15:

«Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»


Alle er hjertelig velkomne til Kristianiakirkens askeonsdagsmesse, klokken 19:00 i Kulturkirken Jakob, onsdag 5. mars.

Bilde fra Vesper 2024

Gjennom fastetiden inviterer Kristianiakirken til ukentlige vespere – samlinger med bønn, lovsang, input og nattverd.


«Fasten er ikke til for å gjøre livet hardere og vanskeligere,» skriver Peter Halldorf. «Hensikten er ikke å plage seg selv med å avstå fra ting, men å utfordre de onde kreftene som stadig trenger seg inn i hjertene våre. Fastetiden gis oss for at hjertet skal bli mykere og varmere, ved at vi trekkes inn i en atmosfære som smelter det frosne og vekker det som sover, til live.»

På vandringen gjennom fastetiden, mot påsken, ønsker vi å skape et rom for fellesskap og hvile, for å styrke og oppmuntre hverandre. Alle er hjertelige velkomne til vesper i Kristianiakirken, hver tirsdag (11. mars-8.april) gjennom fastetiden, klokken 18:00 i Oslo Sentrum Baptistkirke - Hausmanns gate 22.